Hva annet har vel universitetene å gjøre enn å passe på at forskere og studenter bruker norsk? Litt mer byråkrati er utvilsomt det vi trenger!
Å etablere språkutvalg og tilhørende byråkrati ved universitetene er en strålende idé, men det krever en effektiv sanksjonering og et årvåkent språkpoliti. De beste blant oss må ikles uniformer og utstyres med køller for å redde norsk fra undergangen.
«Binærtall,» sier IT-folkene, eller enda verre «backslash?» Vi kan ikke ha sånne fremmedelementer på norske universiteter! Her må språkpolitiet daske bestemt med køllene sine til det eneste vi hører er «todelttall», «bakoverskråstrek» og sporadiske bønner om nåde.
«Katt», sier zoologen og unngår den latinske termen i frykt for språkpolitiet. Vel, hun slipper unna med femti kølledask og en advarsel denne gangen, men la det aldri gjenta seg. Vet hun virkelig ikke at ordet er lånt? Nei, fra nå av heter det «smågaupe!»
Nå som språkutvalgene popper opp både her og der, kan vi slappe av. De beste blant oss er på saken med ny byråkratisk-pedantisk giv og med språkloven i hånd. Den lomheimske ånden har igjen tatt over Språkrådet. Tilbake til det puritanske sporet!
Å etablere et aggressivt språkpoliti er imidlertid avgjørende, for hvis ikke vil de byråkratiserende initiativene til Språkrådet ende i hoderystende ignorering. Maktmidler må til! Straff! Skjemaer!
All vranglære må vaskes bort, for eksempel den som tilsier at endringer i språkenes domener er uttrykk for en samfunnsutvikling som ikke nødvendigvis lar seg styre byråkratisk. Enda verre er vranglæren om at forskerne selv og miljøene deres er i stand til å vurdere hva som tjener forskningen best. Fytti smågaupen, sånn toskeskap må sanksjoneres hardt!
Bilde: DALL E 2 (fra Nightcafe.studio)