Årets nyord 2023 er «KI-generert», et valg som illustrerer Språkrådets iver etter å motvirke påvirkning fra engelsk, i dette tilfellet det alternative uttrykket «AI-generert». Forkortelsen KI står for «kunstig intelligens», mens AI står for det engelske «artificial intelligence».
Hvorfor «KI-generert»?
I 2022 var årets nyord «krympflasjon». Det viste til et fenomen som var sterkt til stede i tiden, og termen var kreativ og treffende. Når det gjelder valget av KI-generert som det viktigste nyordet i 2023, kan man ikke si det samme. Riktignok treffer ordet noe som er sentralt i tiden, men det er blottet for kreativitet.
KI-generert er en direkte oversettelse av engelsk «AI generated», med den eneste forskjellen at AI (artificial intelligence) er direkte oversatt til KI (kunstig intelligens). «Generated» er naturligvis oversatt til «generert». Hvorfor vil Språkrådet selge dette som årets nyord 2023?
%20with%20a%20speech%20bubble%20containing%20a%20question%20mark.%20The%20bird%20is%20cartoonishly%20depicted,%20capturing%20the%20distinctive%20yellow%20.png)
Dette spørsmålet kan Språkrådets direktør Åse Wetås kaste lys over: «Den teknologiske utviklinga har stor innvirkning på livet vårt. Da må vi også ha en offentlig debatt om kunstig intelligens på vårt eget språk. Mye av det teknologiske språket kommer fra engelsk, og mange vil bli ekskludert fra det offentlige ordskiftet om det ikke blir etablert et norsk fagspråk på dette feltet.»*
Wetås har her en forståelse av «vårt eget språk» som virker problematisk. AI-generert er altså ikke en del av «vårt eget språk», mens KI-generert er innenfor … selv om begge termer i sin helhet er dannet fra importord. Er det bare de engelske importordene som er problemet? Tyske importord, som «kunstig», er tydeligvis bedre, etter Wetås’ oppfatning, og det samme gjelder «intelligens» med opphav i latin.
Wetås hevder også at bruk av termer som AI-generert og andre engelske importord fører til at «mange vil bli ekskludert fra det offentlige ordskiftet.» Jeg mener dette synspunktet har et for snevert perspektiv både på språket og på det offentlige ordskiftet.
At det er noen reell fordel å bytte ut internasjonal terminologi på IT-feltet med hjemmesnekrede alternativer, er krevende å akseptere. Det blir vanskeligere å følge med når vi må forholde oss til to sett med termer, i alle fall i et offentlig ordskifte som ikke er avgrenset til norsk og Norge.
Kunnskaper om engelsk og IT er mer avgjørende for å delta i debatten om AI enn at vi etablerer særnorske termer.
Språkbyråkrati og anglofobi
Konstruksjonen av engelsk språk som det norske språkets hovedfiende kan kanskje resultere i bevilgninger til språkbyråkratiet…
Problemet er at import fra andre språk er en grunnleggende og naturlig del av språkenes utvikling. Vårt eget språk har mottatt lån fra andre språk så lenge vi kan vite noe om dette: fra gresk, latin, tysk, dansk, fransk og mange andre språk.Vi har fått vi en mengde greske og latinske termer inn i det norske språket fra middelalderen og senere på grunn av teknologiske og intellektuelle impulser (skrive, biskop, intelligens), og tysk har også levert en hel del ord til det norske språket (kunstig, skjorte, spiker, bli).
Utveksling av ord og uttrykk er resultat av kommunikasjon over landegrenser og språkbarrièrer. Påvirkningen fra engelsk i våre dager er en del av dette bildet, og den er en konsekvens av en mer bredspektret kulturell, teknologisk og økonomisk innflytelse . Den kan Språkrådet gjøre fint lite med. Språkhistorien tilsier at språklig import forekommer, og det å arbeide for en stopp av importord fra engelsk, gjenspeiler en ideologisk posisjon som kalles purisme, ønsket om å holde språket «rent».
- Les min artikkel om dette i Bok365 Magasinet: Hvor norsk kan det bli?
Når Språkrådet velger KI-generert som årets nyord, er dette muligens et forsøk på å kvittere ut resultater fra det puristiske arbeidet mot engelsk språkpåvirkning. Det er ellers få grunner til å velge dette ordet, og vi ser dette perspektivet tydelig i Språkrådets dokument om årets nyord:
I våre nærmeste nordiske naboland holder den engelske forkortelsen AI (på svensk heter det rett nok artificiell intelligens) stand som førsteledd i slike sammensetninger, men vi ser at den norske varianten KI vinner terreng i Norge. I 2023 var KI-generert mer brukt enn AI-generert i norske tekster. KI-generert er dermed årets ord 2023.**
Siden KI-generert i seg selv er nokså fantasiløst, er nok hovedsaken at ordet er brukt mer enn konkurrenten AI-generert. Døm selv, men hadde man vært mer opptatt av originalitet og treffsikkerhet, og mindre opptatt av anglofob purisme, ville nok andre av alternativene vært betraktet som vel så gode: demenskor, milliardærflukt, polykrise, dyrtid, grønn kolonialisme, sensitivitetsleser, ultraprosessert, planvask, nevromangfold.
OBS: Bildet av kjøttmeisen er AI-generert.